– Det er nok flere grunner til at det fortsatt er mange kommuner og ansatte i tjenesten som ikke har kommet i gang med Kjernejournal. Det tror klinisk farmasøyt ved Nordøya hjemmetjeneste i Tromsø kommune, Heba Raid Jawad og Helga Berg Olsen, Fag- og kvalitetskoordinator ved Helsehuset i Tromsø.
Ifølge de to innfører hele Tromsø kommune bruk av Kjernejournal. Eller det vil si; løsningen som sikrer rask og sikker tilgang til viktige og nyttige opplysninger om pasienten, ligger tilgjengelig.
Helga forteller at hun i liten grad har direkte pasientkontakt i sin jobb, og dermed ikke bruker Kjernejournal i samme grad som Heba. Ettersom kompetanse, fagutvikling og kvalitet i tjenesten står sentralt i jobben hennes, utgjør likevel arbeidet med Kjernejournal en viktig del av også Helga sin arbeidshverdag.
At journalen er et nyttig verktøy er de enige om, men de som jobber i helsesektoren vet av erfaring at innføring av nye systemer tar tid. De understreker at der man er er i gang, er man fortsatt i en oppstarts- og implementeringsfase.
Ble veldig fornøyd
Heba har absolutt oppdaget verdien i Kjernejoural. Hun er entusiastisk og sier at «du vil elske Kjernejournal». Selv bruker hun løsningen mer eller mindre daglig i sin jobb som klinisk farmasøyt. – Jeg ble veldig fornøyd da Kjernejournal kom på plass, sier hun, og er ikke i tvil om at den sikrer henne rask tilgang til aktuell og viktig informasjon om f. eks. legemidler, vaksiner, allergier og sykdommer. Hun finner også kjapt ut hvem som er fastlege, kontaktinformasjon til pårørende og så videre. – Jeg er vel kanskje den som bruker det aller mest her hos oss, sier hun.
Ta i bruk og se nytten!
Heba tror at den eneste måten å oppdage nytten av Kjernejournal på, er gjennom å ta det i bruk.
– Den er en god kilde til viktig informasjon om pasienten, for eksempel i forbindelse med legemiddelsamstemming. Å kunne gjøre oppslag er veldig verdifullt. Vi kan lettere oppdage og forhindre avvik, for eksempel i forbindelse med riktig bruk av medisiner. Jeg anser Kjernejournal som et gode mer enn noe vi er er nødt til å ta i bruk. Det er en oppdatert kilde som også gir meg tilgang til historikk tre år tilbake i tid. Vi får selvsagt tak i informasjon som vi trenger uten Kjernejournal, men det tar lengre tid og øker risikoen for at viktig informasjon blir utelatt.
Kommuner anbefaler bruk
– Jobber du som sykepleier og vil dobbeltsjekke detaljene i etterkant av en legemiddel-gjennomgang, eller lurer du på hva som gjenstår på en resept, så er det bare å gå inn å sjekke i journalen, proklamerer Heba. Hun er i så måte enig med flertallet, som ifølge NHN sin undersøkelse vil anbefale nye kommuner til å ta Kjernejournal i bruk (ref. Norsk Helsesnetts Spørreundersøkelse KJ-SHT 2022).
Helsehuset først ute
Helga Berg Olsen forteller at Helsehuset i Tromsø var først ute i kommunen med å ta i bruk Kjernejournal da det ble rullet ut i 2021. – I etterkant har de ansatte gått gjennom flere runder med undervisning internt i form av 45 min. lange opplærings-seminarer i regi av NHN (Norsk helsenett), forklarer hun.
Og nettopp for lite fokus på opplæring, og for dårlig forankring hos ledelsen, tror de kan være medvirkende årsaker til at mange kommuner fortsatt ikke har kommet i gang med å bruke Kjernejournal i arbeidshverdagen. – God opplæring er definitivt avgjørende for at man skal lykkes. Jeg tror mange rett og slett ikke kjenner til Kjernejournal enda, og at informasjonen kanskje ikke når fram. Implementeringen og opplæringen må forankres i ledelsen. Høy vikarbruk kan selvsagt være en annen årsak til at implementeringen tar tid. Mange av vikarene jobber for byråer og forsvinner etter kort tid, dermed forsvinner også kompetansen. Noen ansatte er også skeptiske til å måtte bruke bank-ID for å få kunne gjøre oppslag i Kjernejournal. Det er nok flere grunner til at det tar tid å komme i mål. Hos oss har promoteringen av Kjernejournal primært foregått ved at vi har tatt det i bruk selv og lærer av hverandre. Superbrukere og spesifikke kasuser tror jeg absolutt kan være verdifullt i en oppstartsfase, samtidig fins det gode ressurser på nettet, tipser Heba.
Sikres god opplæring av NHN
Helga forteller videre at kommuner som har tatt i bruk kjernejournal, møtes jevnlig for å utveksle informasjon og erfaringer. – Vi har blant annet tilgang til bruks-tall og kan se hvilke avdelinger som bruker det mest, hvilke roller og type virksomhet bruken fordeler seg på. Norsk Helsenett er på banen og sikrer tilgang til god opplæring og støtte i implementeringsfasen, sier hun. Også KS kompetansenettverk for e-helse (e-Komp) bidrar i utbredelsen av Kjernejournal, blant annet gjennom og hente inn og bidra til å spre erfaringene som er gjort så langt (du kan lese mer HER).
Kan aldri «erstatte» pasienten
Selv om digitale løsninger forenkler og sikrer hverdagen på flere måter, kan ikke Heba la være å understreke hvor viktig det fortsatt er å snakke med pasienten, sykepleier eller legen som kjenner pasienten. – Kjernejournal gir viktig informasjon om medisiner, dosering, når medisin ble hentet ut og så videre. Men Kjernejournal kan aldri «erstatte» pasienten, blant annet fordi det ikke trenger å være samsvar mellom det som står i doseringsetiketten og den faktiske bruken av medisiner, påpeker Heba.
Kjernejournal også er en fin kilde når man skal gjøre seg kjent med en ny pasient, hvem som er pårørende eller legen. – Og selvsagt er det fortsatt ting med løsningen som ikke er optimale, men dette er ting vi vet det jobbes med. Blant viser multidoseutleveringer i kjernejournal seg å være en utfordring.